Tekst: Emil Rummelhoff, 1921. Melodi: Honolulu.
Arendal har utfartssteder, Mærdø er det ett som heder.
Det er en plett av Norges fagre land.
Og når tjeld og terne kommer,
lokker Mærdø med sin sommer,
med sine sletter og det friske salte vann.
Refr.: I sommervarmen tar vi kurven under armen,
og drar til Mærdø naturligvis.
Der vi bade kan i sjøen i hver liten bukt av øen.
Kom bli med på tur til Mærdø, det er et paradis.
Og når dagens varme svinner,
fokk og seil vi sammen binder,
til skjul og hygge i den dunkle natt.
Og mens kaffekjelen surrer,
vi som duen stille kurrer,
og nyder nattens stillhed med en liden skatt.
Refr: Ja, sommernatten den er vakker der på knatten,
en fredfull ro over sjø og land.
Og mens nattens skygger svinner solens stråler atter finner
vei til Mærdøs fagre sletter, der vi gikk i land.
Snart skal Tjeld og terne drage,
og med dem de glade dage
på Mærdøs sletter her ved Sørlandskyst.
Ingen lek på Mærdøs sletter
i de lyse sommernetter.
En vemodig tanke røres inne i mitt bryst.
Refr: Men husk der kommer etter vinteren en sommer
når tjeld og terne skal bygge bo.
Da igjen de muntre klynger drar til Mærdø mens de synger:
Ja, vi elsker dette landet og Mærdøs stille ro.
Se også "Arendalssangen"