Må du sende byggesøknad?

Skal du bruke eller leie ut rom i boligen din til noe annet enn det som rommet er godkjent for, må du søke kommunen om en bruksendring. For å finne ut hva som er godkjent bruk må du sjekke siste godkjente plantegningene for boligen din.  Se plantegninger på Min side. (Innlogging med IDporten).

Du må for eksempel søke hvis du:

• endrer et rom fra tilleggsdel (for eksempel bod) til hoveddel (for eksempel soverom) eller omvendt.
• gjør endringer i boligen din slik at det blir flere boenheter.
• vil bruke hele eller deler av boligen din til næringsvirksomhet.

Prøv Direktoratet for byggkvalitet sin veiviser for å finne ut hva du har lov til å bruke et rom i boligen din til. Gå til veiviser for bruksendring.

Du kan også lese mer om bruksendring i artiklene "Hva er en bruksendring" og "Bruksendring i eldre boliger".

Hva er fasade?

Fasaden på et bygg er yttervegger, vindu og tak.

Les mer om fasadeendring: 

Eksempler på byggearbeid på tak - Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)
Eksempler på byggearbeid på vindu - Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)
Eksempler på byggearbeid på yttervegg - Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)

Må jeg søke?

Fasadeendringer er i utgangspunktet søknadspliktige. Endringer som ikke fører til forandringer i bygningens karakter, eller hvor fasaden tilbakeføres til tidligere dokumentert utførelse, er unntatt søknadsplikt. Dette forutsetter at kommunens arealplaner ikke sier noe annet.  Hva du kan gjøre på eiendommen din kommer an på hvilke regler som gjelder for din eiendom. Dette må du sjekke selv. 
Se hva som gjelder for din eiendom.  
Sjekk i kartet hva som gjelder for din eiendom. 

Det er et skjønnsmessig spørsmål om fasadeendringen er søknadspliktig. Det er kommunen som avgjør om fasadeendringen fører til at bygningens karakter endres. I så fall krever endringen byggesøknad og tillatelse fra kommunen. Arbeidene må oppfylle relevante krav i byggteknisk forskrift (TEK17).

Hva menes med bygningens karakter? 

En vanlig forståelse av hva som menes med «bygningens karakter» er ofte knyttet til stilarter. Bygninger som i seg selv ikke representerer en egenverdi bør kunne gjennomgå mindre fasadeendringer uten at bygningens karakter anses å være endret. Derimot vil mindre endringer på bygninger tilknyttet en bestemt tidsepoke/stilart ha vesentlig betydning for bygningenes karakter. Like tiltak, for eksempel innsetting av vinduer, kan være søknadspliktig eller unntatt søknadsplikt avhengig av hvilken type bygning som berøres av tiltaket.

Eksempler på fasadeendring:

• bytte til annen takstein, takshingel eller takplater
• bytte ett eller noen få vinduer med annen størrelse, type eller utseende
• legge til, fjerne eller endre plassering av vinduer
• bytte til annen ytterkledning
• utvendig etterisolering

Kommunale planer og vern kan påvirke hva du kan gjøre

Kommunale planer og bygningens vernestatus kan begrense hva som er tillatt å gjøre. Kommunen kan for eksempel ha egne bestemmelser om fargevalg, materialvalg, utforming og størrelse. Du kan sjekke dette selv. 
Les mer om hvilke planer som gjelder for din eiendom.  
Sjekk i kartet hva som gjelder for din eiendom. 

Hvis du fortsatt har spørsmål kan du ta kontakt med oss. 

Du kan ikke søke om oppføring og riving av enebolig, rekkehus, fritidsbolig og andre ordinære boligtyper på egen hånd. Da må du kontakte en ansvarlig søker som sender inn søknaden på dine vegne.

Din rolle i byggesaken er å være tiltakshaver. Det innebærer at du eier tiltaket, men at fagfolk må søke for deg. Prosjektering og utførelse skal gjøres av fagfolk som du selv engasjerer og inngår avtaler med. Foretakene må erklære ansvarsrett.

Vil du vite mer om rollene i byggesaken? Se rolleveileder fra Oslo kommune.

Mikrohus

Mikrohus er små, frittstående hus som kan være forankret i bakken, stå på tilhenger eller på hjul.

Sjekk om du må søke om å sette opp et microhus i veiviseren til Direktoratet for byggkvalitet. Mikrohus som helårsbolig - Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)

Campingvogn

Det er tillatt å oppbevare og parkere en campingvogn som ikke brukes som bolig på bebygd bolig- eller fritidseiendom. Dette forutsetter at det ikke er begrensninger i arealplanene for eiendommen. Du kan sjekke dette selv. 
Se hva som gjelder for din eiendom.  
Sjekk i kartet hva som gjelder for din eiendom. 
Hvis du fortsatt har spørsmål kan du ta kontakt med oss. 

Hvis en campingvogn skal brukes som permanent bolig må du søke om å plassere den på eiendommen på samme måte som med et mikrohus.
 

Du trenger normalt ikke å søke for å sette opp en mindre garasje, bod, uthus, veksthus dukkestue, pergola o.l.

Prøv en av Direktoratet for byggkvalitet sine veivisere for å finne ut om du må søke om:

• å bygge en frittliggende bygning som garasje, bod og anneks. Gå til veiviser. 

Bygging og rivning er alltid søknadspliktig for:

• garasjer, boder og andre bygninger over 50 m2
• tilbygg over 15 m2
• alle typer påbygg

Gjerde og innhegning mot vei

En mindre innhegning mot vei med inntil 1,5 meters høyde er unntatt søknadsplikt. Innhegningen kan ikke hindre sikten i frisiktsone mot vei. Med mindre innhegning menes åpne, enkle og lette konstruksjoner som flettverksgjerde og andre gjerder som ikke er tette.

Midlertidige gjerder og anlegg som ikke skal stå lenger enn to måneder er unntatt søknadsplikt.

Du må bygge i samsvar med kommunale planer som kommuneplan eller reguleringsplan. Du kan sjekke dette selv.
Se hva som gjelder for din eiendom.  
Sjekk i kartet hva som gjelder for din eiendom. 
Hvis du fortsatt har spørsmål kan du ta kontakt med oss. 

Gjerde mot nabogrensen

Et åpent og luftig gjerde i nabogrensen er ikke et tiltak etter plan- og bygningsloven. Privatrettslige bestemmelser du må forholde deg til finner du i lov om grannegjerde og naboloven.

Plan- og bygningsmyndigheten veileder ikke i privatrettslige bestemmelser.

Et tett gjerde følger derimot bestemmelsene om levegg.

Gjerde mot nabo kommer inn under plan- og bygningslovens bestemmelser bare når det er gitt bestemmelser om det i arealplan, som for eksempel reguleringsplan. Du finner reguleringsbestemmelsene her: 
Les mer om hvilke planer som gjelder for din eiendom.  
Sjekk i kartet hva som gjelder for din eiendom. 
Hvis du fortsatt har spørsmål kan du ta kontakt med oss. 

Levegg

Vil du sette opp en levegg minimum 1,0 m fra nabogrensen, trenger du ikke søke hvis den

• er inntil 10,0 meter lang
• ikke på noe sted er over 1,8 meter målt fra terrenget

Vil du sette opp leveggen nærmere enn 1,0 meter fra nabogrensen, slipper du å søke hvis veggen

• inntil 5,0 meter lang
• ikke på noe sted er over 1,8 meter målt fra terrenget

Leveggen kan være frittstående eller forbundet med en bygning. Du kan for eksempel sette opp en levegg mot hver nabogrense, men skal du sette opp flere levegger i kombinasjon, må du søke om tillatelse.

Du må også søke hvis det finnes begrensninger i kommunale planer som kommuneplan eller reguleringsplan. Du kan sjekke dette selv.  
Les mer om hvilke planer som gjelder for din eiendom.  
Sjekk i kartet hva som gjelder for din eiendom. 
Hvis du fortsatt har spørsmål kan du ta kontakt med oss. 

Støyskjerm

Støyskjerm er en tett skjerm som begrenser innsyn og støy, og gir ly for vind. Støyskjermen er ofte noe lengre enn en levegg og har lyddempende materialer.

Du må sende byggesøknad med hjelp av fagfolk dersom du skal sette opp eller rive en støyskjerm. 

Boenheten må oppfylle alle krav som stilles i til boenhet i teknisk forskrift og arealplan. Dersom du vil opprette eller få godkjent en separat boenhet må du søke ved hjelp av fagfolk (ansvarlig søker). Før du engasjerer en ansvarlig søker kan det være greit at du setter deg inn i noen av kriteriene som kreves for å få godkjent en separat boenhet etter plan- og bygningsloven.

Boenheten må:

• tilfredsstille alle branntekniske krav slik at boenheten utgjør en egen branncelle
• være fysisk adskilt fra resten av boligen med lukkede skillekonstruksjoner som vegger, gulv og tak.
• ha alle hovedfunksjoner som stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett
• ha egen separat inngang
• tilfredsstille alle øvrige krav til takhøyde, lys, utsyn, ventilasjon og parkering med mer

Du kan lese mer om de tekniske kravene hos Direktoratet for byggkvalitet. Gå til byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning.

Gjennom vedtatte planer (som kommuneplan og reguleringsplaner) kan det også være krav som må oppfylles. Dette kan for eksempel være krav til uteareal, parkering, størrelsen på boenheten og antall boenheter i et regulert område.

Ansvarlig søker

Det er ansvarlig søker som må fylle ut og sende inn søknaden for deg. Ansvarlig søker kan være en arkitekt, bygningsingeniør, tømrermester eller tilsvarende.

Din rolle i byggesaken

Din rolle i byggesaken er å være tiltakshaver. Prosjektering og utførelse overlates også til fagfolk som du må engasjere og inngå avtaler med. Foretakene må erklære ansvarsrett.

Vil du vite mer om rollene i byggesaken? Se rolleveileder fra Oslo kommune.

Utleie av boenheter 

Utleie av boenheter reguleres ikke av plan- og bygningsloven, men arealet som leies ut må være godkjent som boligareal.
 

Hvis du skal dele opp eller slå sammen boliger, kan du ikke søke selv. Du må du søke med hjelp fra fagfolk (ansvarlig søker).

Din rolle i byggesaken er å være tiltakshaver. Det innebærer at du eier tiltaket, men at fagfolk må fylle ut søknaden for deg. Prosjektering og utførelse overlates også til fagfolk som du må engasjere og inngå avtaler med. Foretakene må erklære ansvarsrett.

Vil du vite mer om rollene i byggesaken? Se rolleveileder fra Oslo kommune.
 

Hva er forskjellen på påbygg, tilbygg og underbygg?

Med påbygg, tilbygg og kjeller eller underbygg mener vi utvidelser av bygningen oppover, bortover eller nedover.

• Påbygg er en ny bygningsdel som plasseres på en eksisterende konstruksjon. En ekstra etasje er et typisk påbygg.
• Tilbygg er en utvidelse av en bygnings grunnflate.
• Underbygg/kjeller er en utvidelse under en eksisterende bygning.

Påbygg og kjeller

Du må sende byggesøknad med hjelp fra fagfolk dersom du skal bygge eller rive et påbygg, eller underbygge en eksisterende bygning. 
Vil du vite mer om rollene i byggesaken? Se rolleveileder fra Oslo kommune.

Tilbygg

Skal du utvide huset ditt med en terrasse, veranda eller et nytt rom? Svar på spørsmålene i denne veiviseren for å finne ut om du må sende byggesøknad til kommunen:
Bygg uten å søke: Tilbygg - veileder fra Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)

Informasjon om det foreligger begrensninger på din eiendom finner du i de kommunale planene.  Du kan sjekke dette selv. 
Se hva som gjelder for din eiendom.  
Sjekk i kartet hva som gjelder for din eiendom. 
Hvis du fortsatt har spørsmål kan du ta kontakt med oss. 

Må du søke?

Du kan sende byggesøknad på egenhånd dersom

•    hverken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m2 (tilbygget kan i tillegg ha kjeller dersom kjellertaket er mindre enn 1,5 meter over terrenget rundt bygningen)

Du må sende byggesøknad med hjelp av fagfolk dersom

•    tilbygget har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) over 50 ²
•    tilbygget skal inneholde en separat boenhet

Hvis det ikke er begrensninger i kommunale planer (kommuneplan, reguleringsplan) trenger du ikke å sende byggesøknad dersom

• skilt- og reklameinnretningen er på inntil 3 kvadratmeter og innretningen er montert flatt på veggen
• du skal bare sette opp ett virksomhetsskilt
• det nye skiltet skal erstatte et eksisterende skilt som er godkjent av kommunen

Du kan sende byggesøknad på egenhånd dersom

•    skilt- og reklameinnretningen er mindre enn 6,5 kvadratmeter montert på vegg, eller er inntil 3,5 meter høy og inntil 1,5 meter bred montert frittstående i terrenget

Du må sende byggesøknad med hjelp fra fagfolk dersom

•    du skal montere eller ta ned flere skilt på samme fasade
•    skiltet er større enn 6,5 kvadratmeter, høyere enn 3,5 meter, og bredere enn 1,5 meter

Ønsker du å sette opp et solcelle- eller solfangeranlegg (solenergianlegg), kan det hende du må søke om det.

I utgangspunktet er det ikke søknadspliktig å montere solceller på taket av en eksisterende enebolig,  men det kan likevel være en del begrensinger i kommunens arealplan (kommuneplan / reguleringsplan). Du kan sjekke dette selv. 
Se hva som gjelder for din eiendom.  
Sjekk i kartet hva som gjelder for din eiendom. 
Hvis du fortsatt har spørsmål kan du ta kontakt med oss. 

For tomannsboliger og rekkehus må du regne med å måtte søke kommunen om tillatelse til å montere solceller. Her kan begrensningene blant annet ligge i brannsikkerheten knyttet til boligenes inndeling i brannceller.

Det vil i de fleste tilfeller være søknadsplikt dersom solcellene endrer fasaden på bygget, for eksempel svarte solcellepaneler som skal monteres på rød takstein.

Det kan også være vanskelig å få tillatelse til å montere solceller dersom kommunen har vedtatt at huset eller området har høy arkitektonisk verdi, kulturminneverdi, eller hvis huset ligger i et område med vernebestemmelser.

Bruk fagfolk

Å installere et solcelleanlegg krever teknisk kompetanse, og det er ikke noe du kan gjøre selv. Solcellene skal monteres slik at de ikke ødelegger taktekkingen. Prosjektering, utførelse og kontroll skal gjøres av et foretak med ansvarsrett. Som oftest er det selskapet som selger og monterer solcellene som også tar seg av søknadsprosessen dersom det er nødvendig å søke kommunen om tillatelse.

Støtte fra Enova

Du kan få støtte fra Enova når du begynner å produsere egen strøm. Før du søker, må du ha montert og betalt solcelleanlegget.

Søk støtte hos Enova.

Støttemur

En støttemur er en konstruksjon som settes opp i forbindelse med sikring eller opparbeidelse av terreng. Den kan være av forskjellige typer materiale, som stein, metall eller tre, og brukes ofte til å forbedre utearealene på eiendommen.

Du trenger ikke sende byggesøknad dersom forstøtningsmuren er inntil 1,0 meter høy og ligger minst 1 meter fra nabogrense. Muren kan være inntil 1,5 meter høy hvis den ligger minst 4 meter fra nabogrense.

Muren må ikke hindre frisikt mot vei.

Du må likevel søke hvis det finnes begrensninger i kommunale planer som kommuneplan eller reguleringsplan.

Terrengendring

Terrengendringer kan være fyllinger av masse, planering, graving, masseuttak, steinbrudd eller sprengning av terrenget. Høyden på terrengendringen regnes som forskjellen mellom høyde på eksisterende terreng sammenlignet med høyden på nytt terrengnivå i ethvert punkt.

Enkelte mindre fyllinger og planering av terreng er unntatt søknadsplikt. Fyllingen eller planeringen må starte minst 1 meter fra nabogrense, og høydeforskjellen i forhold til opprinnelig terreng må være inntil

• 3 meter i spredtbygd strøk
• 1,5 meter i tettbygd strøk
• 0,5 meter på eiendom for rekke- og kjedehus og lignende med tett bebyggelse
   

Terrengendringen kan ikke på noe punkt overstige høydebegrensningen, og du må følge kravene til sikkerhet i byggteknisk forskrift.

Hva som anses som «mindre», avhenger blant annet av innvirkningen på omgivelsene og for eksempel vil ikke arbeid over store arealer være unntatt.

Du må også søke hvis det finnes begrensninger i kommunale planer som kommuneplan eller reguleringsplan.

Drenering

Drenering er å lede bort vann ved hjelp av for eksempel grøfter, rør eller gjennom selve grunnen.

Du trenger ikke sende byggesøknad dersom 

• du skal utføre lokal drenering
• du skal utføre reparasjoner av vann- og avløpsanlegg ved rør og ledningsbrudd
   

Det er forutsatt at terrenget tilbakeføres til det opprinnelige nivået etter at arbeidet er ferdig og at den lokale dreneringen ikke er tilknyttet det offentlige avløpsnettet.

Du må sende byggesøknad med hjelp fra fagfolk dersom 

• arbeidene medfører plassering av nye vann- og avløpsanlegg, for eksempel stikkledninger
• arbeidene medfører tilkobling på det offentlige avløpsnettet
• arbeidene medfører søknadspliktige terrengendringer

Terrasse/platting med høyde inntil 0,5 meter fra terreng

Normalt vil en terrasse/platting, som ikke på noen punkt er høyere enn 0,5 meter fra terreng, ikke være et tiltak etter plan- og bygningsloven. I denne høydebegrensningen ligger det også at den ikke kan ha gjerde/rekkverk eller lignende.

Terrassen/plattingen vil likevel være et tiltak dersom denne er i strid med kommunale planer og/eller det generelle byggeforbudet langs sjø. Er dette tilfelle må det søkes og innvilges dispensasjon før arbeidet kan igangsettes.

Terrasse/platting med høyde over 0,5 meter fra terreng

Du kan sette opp en terrasse inntil boligen din uten å søke, dersom høyden ikke overstiger 1,0 meter fra bakken. Den kan ikke stikke lenger ut enn 4,0 meter fra bygningens yttervegg. Terrassen kan ha et rekkverk på opptil 1,2 meter, men kan ikke være overbygget. Avstanden til nabogrensen skal være minst 1,0 meter dersom dette ikke er i strid med kommunale planer.

Terrassen/plattingen vil ikke kunne bygges dersom denne er i strid med kommunale planer og/eller det generelle byggeforbudet langs sjø. Er dette tilfelle må det søkes og innvilges dispensasjon før arbeidet kan igangsettes.

Veranda

Veranda regnes for å være et tilbygg.

Et tilbygg er et bygg som settes opp inntil eksisterende bygg, og som er understøttet og har eget bæresystem. Unntaket omfatter ikke andre utvidelser som påbygging (utvidelser som ikke har eget bæresystem, men blir bygd på tak eller hengende på en vegg) eller underbygging (kjeller).

Du slipper å søke om å sette opp tilbygg så lenge tilbygget

• ikke kommer i konflikt med planformål, plankart eller planbestemmelser om blant annet byggegrenser, avstandskrav og utnyttelsesgrad for eiendommen
• har et bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) som ikke er over 15 m2
• knytter seg til maksimalt to etasjer eller plan på den eksisterende bygningen
• er understøttet

Tilbygget må plasseres etter plan- og bygningslovens regler om avstand. Dette innebærer at avstanden til nabogrensen må være minst 4,0 m dersom det ikke står noe annet i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplanen for området. Det kan være strengere avstandskrav i kommunens arealplaner. Det er planen som bestemmer hvor langt unna det er lov å bygge mot for eksempel nabo, vei, jernbane, vassdrag eller flom- og skredutsatte områder.

Balkong

Balkong er en utstikkende og åpen bygningsdel som ikke er understøttet.

Balkong er å regne som påbygg (utvidelser som ikke har eget bæresystem, men blir bygd på tak eller hengende på en vegg) eller underbygging (kjeller).

Skal du bygge eller rive en balkong, må du søke med hjelp fra fagfolk.

Du trenger normalt ikke å søke for å sette opp et mindre basseng/boblebad eller en mindre badestamp utendørs på egen tomt.

Dette gjelder bare hvis bassenget/boblebadet eller stampen ikke blir koblet til vann og avløp, eller du kan koble til vann og avløp uten å legge ny stikkledning til hovedledningsnettet i området.

Merk at det kan gjelde forbud eller begrensninger for din eiendom.  Du kan sjekke dette selv. 
Se hva som gjelder for din eiendom.  
Sjekk i kartet hva som gjelder for din eiendom. 
Hvis du fortsatt har spørsmål kan du ta kontakt med oss. 

Sikring av bassenget/boblebadet eller badestampen

Som eier av et basseng/boblebad eller en badestamp har du ansvar for sikring når det ikke er i bruk. Hensikten er å sørge for at ikke noen, og spesielt barn, faller uti vannet. En sikring kan være en overdekking av badet/stampen med en lås eller lignende som ikke kan fjernes av barn eller uvedkommende.

Hvis du må søke

Du kan selv sende byggesøknad på egen eiendom dersom

• du setter opp et basseng, boblebad eller badestamp midlertidig, maksimalt 2 år.
  Send byggesøknaden selv

Du må sende byggesøknad med hjelp fra fagfolk dersom

• bassenget, boblebadet eller badestampen skal fundamenteres, bygges inne eller graves ned i bakken
• bassenget, boblebadet eller badestampen skal kobles til offentlig vann- og avløpsnett
  Søk med hjelp av fagfolk